Årsmøteuttalelse 2025
Norge trenger en aktiv næringspolitikk som baseres på våre nasjonale fortrinn og ivaretar og videreutvikler våre eksisterende industrielle verdikjeder. Dette innebærer blant annet en aktiv regulerings-, konsesjons- og eierskapspolitikk, som sikrer oppdrag til norsk industri og bidrar til videre grønn omstilling.
Nok fornybar kraft er en forutsetning for at Norge kan være en industrinasjon, og må brukes som et strategisk fortrinn for å videreutvikle industri, teknologi og høyproduktive arbeidsplasser i Norge. Industrien er også avhengig av at det går godt i primærnæringene, slik at vi kan videreforedle og produsere i landet.
Vi må erstatte fossil energibruk, som må prises høyere enn fornybar energi. Det forutsetter at vi tar demokratisk kontroll over vår viktigste strategiske ressurs, i stedet for å la markedskreftene påtvinge oss import av høye og uforutsigbare strømpriser. Prisene må ta utgangspunkt i produksjonskostnadene – ikke i hva høyeste tilbyder på den europeiske børsen er villig til å betale.
Ved tilslutning til tredje energipakke mistet vi nødvendig kontroll over krafta. Fjerde energipakke gir ACER ytterligere makt, og fjerner i praksis alt håp om å kunne regulere flyt gjennom utenlandskablene. Det foreslås nå å innføre tre av pakkens direktiver og forordninger. De presenteres som bagatellmessige direktiver uten påvirkning på strømmarkedet og uten overføring av makt, men forsterker likevel den overnasjonale rettsordenen. Fornybardirektivet formaliserer systemet med opprinnelsesgarantier, som i realiteten er lite annet enn grønnvaskende avlatsbrev. Det krever også at behandling av søknader om vindkraft skal gå mye raskere, med mindre mulighet til grundige konsekvensvurderinger. Dette vil undergrave lokaldemokratiet og den kommunale vetoretten. Å motsette seg dette er ikke å sette EØS-avtalen i spill, men å ta i bruk det handlingsrommet som er nedfelt i avtalen. I urolige tider gjelder det å holde hodet klart og hjertet varmt, og forhandle realt med våre samarbeidspartnere. Men man trenger ikke å kle seg naken. Til det er det for kaldt her i landet.
Frigjøring av kraft og ny kraftproduksjon vil ikke sikre utslippskutt og industribygging så lenge forbruket styres av fri etableringsrett og «førstemann til mølla»-prinsippet. Hvis ikke engang beredskaps- og forsvarshensyn skal kunne trumfe dette prinsippet, da er det fare på ferde. Da må folkestyret og politikken våkne. Fellesskapets kraft, skal ikke sløses bort. Fornybar kraft til reelle utslippskutt og grønn industri må sikres og prioriteres. Eksisterende vannkraftanlegg må oppgraderes og moderniseres, og det offentlige må ta ansvar for å sette fart på energieffektivisering gjennom en storstilt satsing, med tiltak og økte tilskuddsordninger. Lave strømpriser til industrien må fastsettes med krav om energieffektivisering og samfunnsnytte.
Vi må rett og slett prioritere bort en del kraftkrevende prosjekter. Vi kan ikke elektrifisere sokkelen med nettokraft fra land eller sløse med krafta til kryptovaluta og storselskapers ymse datasentre. Oljeselskaper henter stadig mer kraft fra land for å elektrifisere plattformer, og legger beslag på den krafta som er nødvendig for elektrifiseringen av fastlands-Norge. Vi mener derfor at oljeselskaper skal ilegges krav om å elektrifisere plattformer ved bygging av havvindparker istedenfor landbasert kraft.
