Årsmøteuttalelse 2025

Vi står som et lite og sårbart land, i urolige tider. Det går knapt en dag uten store medieoppslag om tollbarrierer, skjelvende børser og bøllete utspill fra "lederen av den frie verden". Da er det viktig at vi ikke bidrar til panikken, og at vi støtter opp om våre politikere som skal sikre gode handelsrelasjoner for landet. Og minne om at vi fortsatt trenger forbedring i rammevilkår og infrastruktur som gjør det liv laga for vår hjemlige industri. Ja, faktisk kan det også være et mulighetsrom for vesle Norge, i den verdenssituasjonen vi står i.

Nøyaktig hva som er det politiske formålet til Trump og hans støttespillere er vanskelig å få grep om. Men USAs posisjon som supermakt og imperium er i fritt fall, og de er i ferd med å isolere seg fullstendig. Samtidig fjernes alle reguleringer og hindre for kapitalen, slik at de store tech-milliardærene ikke bare kan utøve indirekte pengemakt, men også direkte makt som del av statsapparatet og det offentlige byråkratiet. Vi er dag for dag vitne til en vulgærkapitalisme og grådighet man trodde var forbeholdt eksentriske diktatorer. Det er lett å bli både forundret, forvirret, redd og mismodig. Dette er det fullstendig motsatte av hva arbeiderbevegelsen bygde opp i Norden og Europa gjennom kamp og ofre, og etter hvert samarbeid, gjennom hele det forrige århundre.

Så hva kan man gjøre? Det første vi må gjøre, er å slutte å la oss lamme av dette tilsynelatende sirkuset av desinformasjon og bølleoppførsel, og returen til middelaldersk dydsmoral. Vi kan maktesløst doomscrolle oss gjennom den ene nyheten verre enn den andre. Eller vi kan rette blikket mot det vi faktisk rår over. Her, i vårt eget land, i våre egne bygder og byer. Der vi jobber, der vi bor. Deretter må vi huske vår egen historie, og slå ring om det folkestyret vi har kjempet fram. Ingenting er oss gitt, alt har vi kjempet for, og det må vi fortsette med. Når verden skjelver og slår sprekker, syder det også her hjemme fram unorske og ekstreme tankegods og strømninger fra folkedypet.

Vi vil bli satt på prøve, og det vi kan miste er våre dyrebare verdier rundt fellesskap og solidaritet. Svaret er organisering, skolering og agitering. Alltid! Vri agendaen til det som samler oss, og ikke det som splitter oss. Da er det verdt å minne om de nære ting. Den glemte konflikten, våre fagforeningskamerater i IF Metall, som 27. oktober 2023 gikk ut i streik for tariffavtale. De streiker fortsatt. Mot den mektige Musk, som nå svinger øksa over føderalt ansatte i USA i en slags ostehøvelkuttreform på speed. Teslaeiere som trodde de gjorde verden en klimatjeneste, før de ble klar over Musks motiver, trenger ikke føle på skam. Men dere og vi alle har en fordømt plikt nå, og det er å støtte opp om de streikende. Kanskje er det på tide at oljefondet trekker seg ut av Tesla, og at Nicolai Tangen blokkerer nummeret til Musk. Slik kan vi sammen minne Musk om at i Skandinavia er vi fortsatt opptatt av at arbeidsfolk skal ha ordnede forhold.

Når forskjellene i USA blir for store, vil nok arbeiderne der også reise seg i trass. For vi sees vel på 1. mai – arbeidernes internasjonale kampdag? Kanskje er det viktigere enn på mange år.