Årsmøteuttalelse 2025

Alle skal sikres en pensjon å leve av, også de som må gi seg tidlig i arbeidslivet. Disse målene kan bare sikres gjennom velferdsstaten og kollektive ordninger. I 2011 kom pensjonsreformen, som førte til at pensjonssystemet har gjennomgått en betydelig omlegging. Fra en kollektiv og solidarisk ordning til et mer individualisert system. Endringen rammer særlig de som begynner tidlig i arbeidslivet, har fysisk eller psykisk belastende jobber, lav inntekt, eller en kombinasjon av de nevnte.

Vi er derfor imot følgene av pensjonsreformen, og imot pensjonsforliket, som et flertall på Stortinget har presentert og som skal behandles til våren. Strammer en inn ett sted i trygdesystemet, skvises man over i en annen ytelse. Arbeidslivet må legge til rette for at flere skal kunne jobbe lenger uten å slite ut helsa av seg, men det går treigt. Vi frykter forliket vil føre til mange flere uføre i framtida, økt fattigdom og ulikhet. At levealderen øker betyr ikke at antall år med god helse øker like mye. Derfor må vi bort fra levealdersjustering, pensjonsalderen på 67 år må bevares, og laveste pensjonsalder på 62 år opprettholdes.

AFP-ordningen: Denne var ment for de som måtte gå av før ordinær pensjonsalder. Ordningen må bevares, og det må tas større hensyn til sliterne i arbeidslivet. Derfor må sliterordningen forbedres, ikke svekkes. Hullene som gjør at mange faller utenfor AFP-ordningen må tettes, uten at det reduserer nivået på dagens AFP.

Tjenestepensjon: Arbeidsgivernes rett til å diktere hvilke tillegg som skal inkluderes i beregningen av OTP-innskuddet fjernes. Bruttolønn legges til grunn for å sikre at pensjon ikke brukes som et verktøy for diskriminering. Det obligatoriske innskuddet må økes til 5 %, med forhandlingsrett.

Uføre må sikres rett til AFP, og få pensjonsopptjening fram til normert pensjonsalder. Minstepensjon og garantipensjon må løftes over fattigdomsgrensen, alt annet er uverdig.