Årsmøteuttalelse 2025

Samfunnet har et særskilt ansvar for de som sliter med lese- og skrivevansker, og som ikke har mestret en stadig mer «stolsk» og teoribasert skolegang. Det er mange av oss som har havnet industrien, flere enn i samfunnet ellers, for i industrien har gode praktikere følt seg hjemme. Og alle trenger faglig påfyll. Derfor er det på høy tid at vi slutter med overteoretisering av alle skolefag og begraver stigmaet knyttet til lese- og skrivevansker for godt. Dette kunstige hinderet har for altfor mange stått i veien for å få formalisert sin kompetanse. Albert Einstein, Bill Gates og Nikola Tesla med flere lot seg ikke stoppe av dysleksi – så hvorfor skal du?

I distriktets industri og verksteder har vi godt etablerte fagutdanningsordninger i samarbeid med bedrifter og opplæringskontor. Vi har de ordinære lærlingeløpene, med videregående opplæring og læretid i bedrift. Og vi har løp som tilbyr ufaglærte formalisert dokumentasjon av opparbeidet realkompetanse, noe som kan skje på to måter: I mange bedrifter er det inngått særavtaler med tilbud om å avlegge intern dyktighetsprøve etter tre års praksis, «Fag B». Og vi har praksiskandidatordninga for de som kan avlegge tverrfaglig eksamen og fagprøve etter fem års praksis, noe som resulterer i offentlig godkjent fagbrev, «Fag A».

Med praksisen som grunnlag blir plutselig teorien forståelig. Hvorfor er dette så vanskelig å skjønne for utdanningsbyråkratene? Fordi like barn leker best, og det er få med praktisk bakgrunn blant politiske beslutningstakere og de ansatte i utdanningssystemet. Dette resulterer ofte i beklagelige vedtak, slik som fylkestingets sentraliserte skolestruktur – der distriktenes yrkesfaglinjer rammes ekstra hardt. Dette er en kjensgjerning som må tas på alvor, og ikke uttrykk for at vi er imot akademia. Men det betyr at vi må framover ha en større forholdsmessighet i fordelingen av ressurser mellom akademia og yrkesfaglig utdanning. Vi stiller oss i den sammenheng hundre prosent bak Nordre Land Kommunes arbeid med etablering av forsøksmodellen Dokka Læringsverksted. Dette er akkurat det vi trenger mer av framover, med praksisnære opplæringsmodeller, i tett samarbeid med lokalt næringsliv.

Det er mye snakk om lavere og høyere utdanning i Norge, der yrkesfag tradisjonelt har tilhørt første kategori. Vi mener, med glimt i øyet, at svenne- og fagbrev er den høyeste mulige utdanning man kan ta. Alt annet er bare lengre. Derfor er det gledelig at yrkesfagenes status i samfunnet har økt, og flere enn på lenge søker seg til yrkesfaglige utdanninger. Også teoristerke ungdommer både kan og bør med fordel søke seg til praktiske fag. Det er et skrikende behov etter flere fagarbeidere i samfunnet framover, på tvers av sektorer. Virksomhetene må bli flinkere på inkludering og kompetanseheving. Framover vil det være virksomhetene som er gode på systematisk kompetanseheving som vil oppleves som attraktive arbeidsplasser. Der man sees og satses på, der ønsker man å bli.

Vi er opptatt av at fagbrevet ikke skal være en endestopp. Det har det heller aldri vært, for en fortsetter jo å tilegne seg uformalisert kunnskap gjennom hele arbeidslivet. Skal vi lykkes med livslang læring og systematisk EVU, Etter- og Videreutdanning, må disse begrepene fylles med innhold.

Det finnes nok av videreutdanningstilbud som kvalifiserer for andre stillinger. E-en i EVU er derimot stemoderlig behandlet. Dette handler om påfyll til fagarbeidere, i den jobben de allerede står i og som de skal praktisere i mange år framover. Slik at de kan tilegne seg den kompetansen som trengs når arbeidsoppgavene endrer seg. Industrien er en bransje der omstillingstakten øker, og endringer skjer i en rasende fart. Dessverre ser vi at det er vanskelig å gi slipp på de ansatte som står i produksjonen. Det er forskjell på LEAN og radmager grunnbemanning, og i jakten på marginene må man ikke bli for ivrig. Industrien kan fort spare seg til fant, i stedet for å videreutvikle innovative og produktive ansatte.

Derfor er det viktig at den enkelte bedrift i tråd med sist frontfagsresultat oppretter partssammensatte kompetanseutvalg, som sammen skal jobbe med kartlegging av behov og muligheter for systematisk kompetanseheving. Arbeidet må starte nå, slik at vi er klare til å ta i bruk kompetansereformen for frontfaget. Bransjeprogrammene og Industrifagskolen må benyttes og videreutvikles i samarbeid med Fagskolen. Sammen med Læringsfabrikken og partene på den enkelte bedrift, skal vi lykkes!